Marve Marsvin

Marve Marsvin er en søt liten tass som vi har på lån en stund. Hvor kenge det blir er ikke helt klart enda, men nå har han vært en uke og vi trives i hverandres selskap. I skrivende stund ligger han i fanget på sin oppasser og ser på barneTV. Det virker som om sofa og TV er en aktivitet Marve liker veldig godt, og da kunne han nok ikke fått ett bedre fosterhjem.

Han heter ikke Marve, sånn egentlig. På buret han står et lite gult skilt som klart informerer dette:

Dyr: Marsvin
Navn: Lukas

Men kjært barn har mange navn, og siden han ikke ser ut til å klage så kaller jeg han for Marve. Jeg har ikke hørt at han har protestert på det.

I går var vi på Lillehammer og fikk litt info og gode råd i fra en proff på dyrebutikken på Strandtorget. Heldigvis. Så ble tanken om å kjøpe et fruentimmer til Marve kort og brutalt stoppet i butikken. Marsvin har ikke godt av å gå gravide hee tiden, og DET var det ingen tvil om at ville skje, og vi ville ikke hverken oss selv eller dyrene så vondt, var beskjeden i fra proffen. Heller ikke anbefalte han osså kjøpe en kompis till Marve, selv om marsvin i utgangspunktet er flokkdyr har vår vært alene såpass lenge at han vil ha det best men å fortsette sånn. Men vi fikk forsikringer om at vårt selskap, masse kos og stell oppveide for manglende artsfrender.

At marsvin nok er vanedyr fikk vi bekreftet da vi kom hjem. Med et flott nytt "sengehus" i tre. Med flatt tak til å klatre oppå, og uten bunn, slik at lun sagflis blir senga i stedet for den grønne plasten han hadde i fra før.. Men det gikk ikke helt som vi hadde tenkt. Han kikket litt på huset sitt men så ikke særlig imponert ut egentlig.. Og da kvelden kom og han satt og hutret utenfor huset sitt så syntes jeg så synd på han at han fikk tilbake sitt gamle lime-grønne plasthus. Jeg er sikker på at han savnet det og om et marsvin kan vise glede så var det nok glede jeg så da han spratt inn i sitt gamle, velkjente og trygge plasthus. Så nå har han to hus. Får håpe han takler det bedre enn Danny i Dagdrivergjengen.

Større suksess var nok gitterballen man kunne stappe full med høy og henge i burtaket. Høy er digg!!! Og morsomt å spise!