Halden Fredriksten Festning

Fredriksten Festning i Halden

Halden  het Fredrikshald fra 1665 til 1928.
Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609–1670). Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt.

1600-tallet
Under Hannibalfeiden i 1643–45 var Fredrikshald base for Hannibal Sehesteds felttog i Bohuslen og Dalsland. I den forbindelse ble det oppført skanser på høydedragene øst for byen. De ble kalt Creetzensten etter byggherren, oberstløytnant Bendik Creetz. Krigen endte med freden i Brömsebro der Jemtland og Herjedalen måtte avstås til Sverige. I 1657 erklærte Danmark krig med Sverige, hovedårsaken var ønsket om å vinne tilbake de tapte landsdelene. Men krigen endte året etter med freden i Roskilde, der også Bohuslen og Trondhjems len ble tapt til Sverige. Med ett ble Fredrikshald grenseby mot Sverige, og Creetzensteen skanse ble opprustet.

Freden ble ikke langvarig. Få måneder etter fredsslutningen brøt det på ny ut krig, og tre ganger ble byen med skansen angrepet av svenske styrker, men de ble slått tilbake. Ved freden i København i 1660 kom Trondhjems len tilbake til Norge, men Bohuslen var tapt for alltid. Etter fredsslutningen ble det besluttet å befeste både Fredrikshald og Fredrikstad. Claus von Ahlefeldt og Willem Coucheron utarbeidet planer for festningsverker, og arbeidet ble påbegynt i 1661 under ledelse av av lensherre Tønne Huitfeldt. Etter ti år sto anlegget ferdig som et sluttet femkantet anlegg, som fikk navnet Fredriksten etter kongelig vedtak. I 1682 ga stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve ordre om å bygge ut festningen, noe som skulle vare fram til 1700. I denne perioden fikk Fredriksten i grove trekk den framtoning den har i dag.

Taket her kunne fjernes og da var det kanoner klare til bruk undert

Sveriges Kong Karl XII falt ved Fredriksten

1700-1814

Historisk kart fra 1765 som viser situasjonen i 1718.
Opp mot 1700 økte konfliktnivået i Norden. I 1681 ble Gustav Wilhelm von Wedel – stamfaren til Wedel-Jarlsbergslekten – utnevnt til kommanderende general i Norge. Wedel var en forsiktig taktiker og foretrakk konsolidering framfor aggressiv politikk. Han fikk overlatt ansvaret for utbyggingen av Fredriksten. Og etter hvert ble de gamle palisadeverkene erstattet med konstruksjoner i jord og stein.

I 1709 gikk Frederik IV til angrep på Skåne, og den store nordiske krig var et faktum. Fredriksten ble mobilisert, men foreløpig var situasjonen rolig på den norske siden. Dette endret seg raskt fra 1715, da Karl XII vendte hjem etter de katastrofale nederlagene i Russland. Under den svenske invasjonen i 1716 ble Fredriksten beleiret en kort stund, men da borgerne brente ned Fredrikshald by, hevet svenskene beleiringen. I 1718 var Carl XII tilbake, med overveldende styrke. Gyldenløve fort ble skutt i filler og måtte overgis, men selve festningen holdt stand. Under beleiringen, den 11. desember 1718, ble Karl XII drept, og beleiringen ble opphevet nærmest øyeblikkelig.

Under «Tyttebærkrigen» i 1788 ble Fredriksten brukt som base for operasjonene i Bohuslen, men kom ikke i direkte kamp.

I krigen i 1808 var det ingen direkte konfrontasjon med fienden, men garnisonen på Fredriksten bidro vesentlig under kampene i Enningdal. Under krigen i 1814 gikk det svenske hovedangrepet rett mot Fredriksten og omringet den før hovedstyrken fortsatte videre nordover. Festningen, under kommando av J.A.C. Ohme forble beleiret fram til våpenstillstanden, men den ble ikke erobret. Likevel tillot svenskene seg å ta fanene som krigsbytte.
Kilde: Wikipedia

Fredriksted festning i dag
I dag er festningen åpen for alle. Det er museum og serveringssted her og den har også blitt lokasjon får den årlige rockefestivalen Tons of Rock

Fra oppryddingen av Tons of Rock 2016