Setskog Landhandleri

I perioden 1920 - 1970 hadde landhandleriene i Norge sin glansperiode. 

Litt kort handelshistorie: 

I 1299 påla en retterbot alle handelsmenn å flytte sin virksomhet inn til byene. Alle folk måtte da dra fra landsbygda og inn til byene for å handle. For å drive handel måtte kjøpmannen ha borgerskap på stedet. 

Bykjøpmenn hadde de enerett på utskiping av varer, de kunne drive på en fast adresse noe som var ulovlig for handelsmenn utenfor byene.  De hadde også enerett på import og kommisjonssalg.

Da loven om handelsnæring trådde i kraft i 1908 var bykjøpmennenes enerett på kommisjonshandel opphevet, og i grove trekk var da særrettene bykjøpmennene hadde hatt borte.   

Landhandleriene blomstret opp og her kunne man få kjøpt det meste.  Etter hvert hadde alle bygder  minst en landhandel.  Da selvbetjeningsbutikkene kom forsvant landhandleriene gradvis og i dag er det svært få landhandlerier som er i drift. 

På Setskog i Aurskog-Høland finnes en slik landhandel som er omgjort til museum. Med rundt 18.000 autentiske varer er dette landhandel-museet helt unikt. Her kan man studere både det klassiske butikkinteriøret, tidsriktig reklame og det overveldende utvalget av varer - alt fra sjokolade og tobakk til papirklær fra 2. verdenskrig, bøker, blader og husgeråd. Ingenting her er naturlig nok til salgs, men i nabobygget ligger en liten butikk hvor man kan får kjøpt antikviteter, en kaffekopp og litt bite-ti.

En ekstra kuriositet er sykkelsamlingen i kjelleren på butikken. Her er det samlet en hel del gamle sykler, radioer og annet. Veldig kult sted å stikke innom - her får man også guiding og historien til bygget presentert av en koselig og engasjert guide fra venneforeningen som i dag drifter museet. 

Det er åpent alle søndager i juni, juli og august kl 11 - 17. 

Klassisk landhandel interiør

Inngangspartiet med navnet til den siste eieren

Coca Cola - reklamesykkel

Kiosk og butikk - sykkelutstillingen er i kjelleren her

Høgkleiva tankeplass

Falkesteinen av Ånond Versto har blitt et fantastisk utkikkspunkt sørover Gudbrandsdalen mot Fåvang

Denne utsikten har du kanskje sett bilde av tidligere? Kanskje har du vært her? Kanskje har du lurt på hva det er, og ikke minst hvor det er. Dette skal jeg prøve å svare på i dette innlegget.

Kunstprosjektet Tankeplass har som mål å skape naturlige stoppesteder langs Pilgrimsleden i Oppland ved hjelp av kunstneriske / arkitektoniske installasjoner. Tankeplassene skal være ett sted for refleksjon og kontemplasjon. De skal knytte seg til eksisterende kulturminner, være nøkterne og ydmyke men profesjonelt utformet. Tankeplassene har hver et budsjett på 600.000 kr (eks mva) og Sparebankstiftelsen DNB ga i november 2016 en betydelig gave til prosjektet.
Jeg har funnet disse Tankeplassene så langt -

• Gran: På ei kolle langs Kjølvegen mot Høgkorset
• Østre Toten: Ved tunet på Apelsvoll
• Lillehammer: Vingnesbrua
• Øyer: Ved Kløv
• Ringebu: Ved Høgkleiva/Elstadkleiva

Høgkleiva 

Fra kanten på bygdeborgen ovenfor Tankeplassen har man godt utsyn nordover mot Ringebu

Ved Høgkleiva i Ringebu ligger en gammel bygdeborg fra folkevandringstida og jernalderen, omkring år 500 e.kr. I dag er det bare restene av murer igjen, men den har nok vært effektiv som forsvarsverk med 3 utilgjengelige sider og godt utsyn over dalen slik at farer kunne oppdages i god tid. Det sies at en slik bygdeborg kunne forsvars mot en hær som var 10 ganger  større enn den som var inne i borgen. 

På en fjellskrent på nordsiden av bygdeborgen, gjemt i busker og kratt ligger også Ringebus gamle rettersted. 

Utsikten ovenfor det gamle retterstedet

Det er også en del av et gammelt vardesystem her som Håkon den Gode innførte. Man antar at dette ble brukt i 1612 da skottetoget kom oppover Gudbrandsdalen. Og man vet det var aktivt til slutten av 1700-tallet. 

Om det er retterstedet eller noe annet som har inspirert til dette vet jeg ikke, men jeg tolker det inn i den historien, I bakgrunnen kan du se portalen opp til tankeplassen. Alle installasjoner er laget av Ånond Versto.

På vegen oppover går man forbi ruinene av gamle husmannsplasser. Her er det mye rom for å tenke seg tilbake til hvordan det en gang har vært i dalen her.

Får du lyst til å gå opp hit og se?

Her er et lite kart så blir det enklere å finne veien. Det er ikke spesielt godt skilta, det er nok fordi tankeplassene først og fremst var tiltenkt pilegrimene og alle ligger jo langs Pilgrimsleden. Man må gå et lite stykke, og mange velger å gå i fra Ringebu Stavkirke - og det går også an å gå i fra Fåvang. 

Er du som meg å vil kjøre bil lengst mulig så er kartet her greit å ha: Google vil sende deg til enden av vegen med det er altså feil, stien går et par hus nedenfor. 

Ved Kleivavegen 155 går det en smal liten veg ned til Pilegrimsleden og da er det bare å følge den. 

Klokka ble nesten 23 før vi gikk ned igjen - et fint sted å avslutte dagen