mandag 26. august 2013

Marve og Sid

Nå er det en god stund siden vi ble fosterforeldre for Marve Marsvin. Jeg skrev litt om det i november 2011 Han er en søt og hyggelig tass, og vi har mye selskap og hygge av han. Men i den senere tiden så har jeg tenkt at han kanskje er litt ensom. Tross alt så er jo vi borte på dagtid og han har mange timer alene. Det ser ut som han er fornøyd, men noe sier meg at han nok hadde satt pris på selskap.

I dag var jeg på jobb på verdens hyggeligste barnehage, og blant de som jobber der er min gamle veninne Hanne. Hanne har forsøkt å gi meg kanin før, uten å lykkes - men i dag så traff hun blink. Inne i barnehagen så har de et marsvin som lever i god harmoni med en liten kanin, og jeg kan ikke annet enn beundre de små søtingene. Og selvfølgelig hadde de en kaninunge til - som de skulle gi bort.

Så etter å ha fått en kaffekopp, fotografert alle barna, og pakka sammen - så hadde jeg altså en liten pappeske med en bitteliten kanin oppi også i bilen. Det gikk veldig bra hjem, og jeg tror Sid kommer godt ut av det med Marve. Selv om Marve kanskje i dag har vist noen sider av seg selv jeg ikke var klar over at han hadde.

Sid er utrolig søt, og i følge Hanne mindre enn en dvergkanin
Marve virker med ett så stor..
Og han har en litt egoistisk måte å spise på..
Litt sjefete egentlig..
Men plutselig.. så kan jeg se en vennskapelig gest
og se - han deler maten sin også :)

Tror dette blir bra jeg - så blir hverdagen litt mindre kjedelig for Marve - og kanskje ett hakk roligere for Sid :)