Kistefos Museum - The Twist

Det er godt vi har kunstinteresserte investorer som Christen Sveaas! The Twist er et fantastisk skue og en opplevelse.  Det er både et kunstverk en bro og en skulptur i seg selv. Bygget er tegnet av stjernearkitektene i BIG – Bjarke Ingels Group.

Siden åpningen har den vært nominert til, og fått flere priser:

• New York Times – 52 Places to go, number 21
• Leading Culture Destination Awards 2020, Shortlist, Best Architecture
• Designboom – Winner of "TOP 10 museums and cultural venues of 2019"
• Wallpaper* Design Awards 2020: Best New Public Building, Shortlist
• Archdaily - “Best Architectural Projects of 2019”, Shortlist
• J.P.Morgans #Nextlist 2020
• Architectural Photography Awards 2019 - Overall winner
• Dezeen - Number two at “Top 10 museums and galleries of 2019”
• Domus – Number three, “Top 10 architecture projects of 2019”
• Architectural Digest - “7 musées à l’architecture spectaculaire qui ont marqué 2019”

The Twist er tegnet av danske Bjarke Ingels og danner en bro over Randselva

Legg merke til treet på utsiden også

Med bl a Andreas Gursky i samlingen er The Twist verd besøket både for arkitekturen og innholdet.

Utrolig fascinerende å gå igjennom her

Glenn Ligon: «Come out!», 2015. Silketrykk på lerret © Glenn Ligon 

The Twist

Ibrahim Mahana:  «Untitled», begge (Høyre og Venstre) 2014, Blekk, funnet tekstilkollasj, tråd og ulike materialer på seks sammensydde kullsekker

Douglas Gordon. «Self-Portait of You + Me(Johnny Cash)», 2010 © Douglas Gordon

“Points of View – Part 2” av Elmgreen & Dragset

Anish Kapoor: «Hexagon Mirror», 2007 Polert rustfritt stål © Anish Kapoo

Mot panoramagalleriet

Setskog Landhandleri

I perioden 1920 - 1970 hadde landhandleriene i Norge sin glansperiode. 

Litt kort handelshistorie: 

I 1299 påla en retterbot alle handelsmenn å flytte sin virksomhet inn til byene. Alle folk måtte da dra fra landsbygda og inn til byene for å handle. For å drive handel måtte kjøpmannen ha borgerskap på stedet. 

Bykjøpmenn hadde de enerett på utskiping av varer, de kunne drive på en fast adresse noe som var ulovlig for handelsmenn utenfor byene.  De hadde også enerett på import og kommisjonssalg.

Da loven om handelsnæring trådde i kraft i 1908 var bykjøpmennenes enerett på kommisjonshandel opphevet, og i grove trekk var da særrettene bykjøpmennene hadde hatt borte.   

Landhandleriene blomstret opp og her kunne man få kjøpt det meste.  Etter hvert hadde alle bygder  minst en landhandel.  Da selvbetjeningsbutikkene kom forsvant landhandleriene gradvis og i dag er det svært få landhandlerier som er i drift. 

På Setskog i Aurskog-Høland finnes en slik landhandel som er omgjort til museum. Med rundt 18.000 autentiske varer er dette landhandel-museet helt unikt. Her kan man studere både det klassiske butikkinteriøret, tidsriktig reklame og det overveldende utvalget av varer - alt fra sjokolade og tobakk til papirklær fra 2. verdenskrig, bøker, blader og husgeråd. Ingenting her er naturlig nok til salgs, men i nabobygget ligger en liten butikk hvor man kan får kjøpt antikviteter, en kaffekopp og litt bite-ti.

En ekstra kuriositet er sykkelsamlingen i kjelleren på butikken. Her er det samlet en hel del gamle sykler, radioer og annet. Veldig kult sted å stikke innom - her får man også guiding og historien til bygget presentert av en koselig og engasjert guide fra venneforeningen som i dag drifter museet. 

Det er åpent alle søndager i juni, juli og august kl 11 - 17. 

Klassisk landhandel interiør

Inngangspartiet med navnet til den siste eieren

Coca Cola - reklamesykkel

Kiosk og butikk - sykkelutstillingen er i kjelleren her

Høgkleiva tankeplass

Falkesteinen av Ånond Versto har blitt et fantastisk utkikkspunkt sørover Gudbrandsdalen mot Fåvang

Denne utsikten har du kanskje sett bilde av tidligere? Kanskje har du vært her? Kanskje har du lurt på hva det er, og ikke minst hvor det er. Dette skal jeg prøve å svare på i dette innlegget.

Kunstprosjektet Tankeplass har som mål å skape naturlige stoppesteder langs Pilgrimsleden i Oppland ved hjelp av kunstneriske / arkitektoniske installasjoner. Tankeplassene skal være ett sted for refleksjon og kontemplasjon. De skal knytte seg til eksisterende kulturminner, være nøkterne og ydmyke men profesjonelt utformet. Tankeplassene har hver et budsjett på 600.000 kr (eks mva) og Sparebankstiftelsen DNB ga i november 2016 en betydelig gave til prosjektet.
Jeg har funnet disse Tankeplassene så langt -

• Gran: På ei kolle langs Kjølvegen mot Høgkorset
• Østre Toten: Ved tunet på Apelsvoll
• Lillehammer: Vingnesbrua
• Øyer: Ved Kløv
• Ringebu: Ved Høgkleiva/Elstadkleiva

Høgkleiva 

Fra kanten på bygdeborgen ovenfor Tankeplassen har man godt utsyn nordover mot Ringebu

Ved Høgkleiva i Ringebu ligger en gammel bygdeborg fra folkevandringstida og jernalderen, omkring år 500 e.kr. I dag er det bare restene av murer igjen, men den har nok vært effektiv som forsvarsverk med 3 utilgjengelige sider og godt utsyn over dalen slik at farer kunne oppdages i god tid. Det sies at en slik bygdeborg kunne forsvars mot en hær som var 10 ganger  større enn den som var inne i borgen. 

På en fjellskrent på nordsiden av bygdeborgen, gjemt i busker og kratt ligger også Ringebus gamle rettersted. 

Utsikten ovenfor det gamle retterstedet

Det er også en del av et gammelt vardesystem her som Håkon den Gode innførte. Man antar at dette ble brukt i 1612 da skottetoget kom oppover Gudbrandsdalen. Og man vet det var aktivt til slutten av 1700-tallet. 

Om det er retterstedet eller noe annet som har inspirert til dette vet jeg ikke, men jeg tolker det inn i den historien, I bakgrunnen kan du se portalen opp til tankeplassen. Alle installasjoner er laget av Ånond Versto.

På vegen oppover går man forbi ruinene av gamle husmannsplasser. Her er det mye rom for å tenke seg tilbake til hvordan det en gang har vært i dalen her.

Får du lyst til å gå opp hit og se?

Her er et lite kart så blir det enklere å finne veien. Det er ikke spesielt godt skilta, det er nok fordi tankeplassene først og fremst var tiltenkt pilegrimene og alle ligger jo langs Pilgrimsleden. Man må gå et lite stykke, og mange velger å gå i fra Ringebu Stavkirke - og det går også an å gå i fra Fåvang. 

Er du som meg å vil kjøre bil lengst mulig så er kartet her greit å ha: Google vil sende deg til enden av vegen med det er altså feil, stien går et par hus nedenfor. 

Ved Kleivavegen 155 går det en smal liten veg ned til Pilegrimsleden og da er det bare å følge den. 

Klokka ble nesten 23 før vi gikk ned igjen - et fint sted å avslutte dagen

Peer Gynt Seterveg - Krøkla

En fantastisk liten fjelltur med mye valuta for innsatsen er å gå opp på Krøkla. Krøkla er fjellet du ser i fra Venabygd.  Her er det fin utsikt fra toppen og så sies det at Nissen bor her oppe. I hvertfall Krøkle-nissen. 

Krøkla sett fra Venabygd

For å komme til toppen må man kjøre til Vinstra og ta av ved YX i Øvregata opp mot Peer Gyntvegen. Dette er bomveg og koster 80 kr (2020) Betales med kort i automaten. Deretter er det grusveg hele vegen - om du fortsetter på vegen etter toppturen kommer du ned igjen ved Årvillingen på Kvamsfjellet. Men før du kommer til Krøkla kjører du forbi setrer, hytter og på bildet under her: Afstjønna. 

Vegen slynger seg opp mot Krøkla fra Afstjønna

Utsikten er nydelig - her ser man Jotunheimen i det fjerne

Stien opp til toppen er tydelig og lett å gå - og det er ikke lengre enn at selv små barn kan henge med opp her. 

Det har vært noen her før - og det er stein til å bygge mer

Utsikt mot Venabygd og Venabygdsfjellet - kan du skimte Muen i det fjerne? Dynjefjell og Trabelifjell i forkant

Nordover er Rondane 

Sørover er Venabygd og Gudbrandsdalen

Ved parkeringsplassen finnes det også en utedo - det kan være greit å vite. 

Doen er godt skilta!

Velger du å fortsette Peer Gynt Seterveg i stedet for å snu havner du til slutt her:

Årvillingen

Vel nede i Kvam kan Gamlebua kafe anbefales som en liten stopp.

Gammelbua

Interiør på Gamlebua

Og den mye omtalte kunsten på Kvam kan også beskue

Les mer om den her

På tur sørover igjen er jo Gardvegen en fint alternativ til gamle E6.

Lomen Stavkirke

Inngangsporten - det var ikke så mange som har gått her enda i år. Langt gress

Lomen Stavkyrkje vart antagelig bygd rundt 1180 og vart brukt som soknekyrkje fram til 1914. Da fikk Lomen ny kyrkjer og stavkyrkja blir etter det bruk berre i spesielle høve.

Lomen Stavkyrkje er ei søylestavkyrkje med fire frittståande søyler i kyrkjerommet. Dei andre stavane kviler på bjelker på himlingsnivå. Dei fire søylene ber det opphøgde midtpartiet. 

Utsikta frå kyrkja er god. Sumarstid vert kyrkja brukt til byllaup og gudsteneste m.a ved Olsok.

Snorre Sturlasom omtaler kristninga av Valdres i 1023. Heilage Olav kom frå vest og brende ned gardar og tok bønder som gisler før dei let seg kristne. Snorre skreiv at har let bygge kyrkjer og innsette prestar. Men ingen av dei fyrste kyrkjene fins i dag.

Valdres hadde svært mange kyrkjer i mellomalderen. Svartedauden reduserte folketalet frå 3500 til om lag 1200 og likevel var det Valdres mist 21 kyrkjer.: 18 stavkyrkjer o 3 steinkyrkjer.

Både stupolen (klokketårnet) og kyrkja er i dag freda.

Hoveddøra

Utsyn sørover. For å koma opp til kyrkja må ein parkere ved hovudvegen og gå igjennom gardstunet du ser bak i bildet. 

Eit gamalt slitt skilt synar veg

Stigen opp mot kyrkja. 

Samler du på stempel så fins det eit eige Lomen-stempel i ei kasse på veggen til sanitærbygget. Dette bygget var stengd da eg var der, men er nok ope i sommerrferien. 

Stigen

Skilt ved parkeringa

Dette vegskiltet synar kor du må ta av E16. Og skiltet står ved den parkeringsplassen som blir nytta av kyrkja.