onsdag 27. juni 2018

Glas 1204

Sjelden bil - det ble importert 5 stykker av denne bilen til Norge. Her ser du 2 av dem.  Glas er en bilprodusent som ble overtall av BMW i 1966. Er det noen som ser for seg en livsoppgave her kan jeg formidle kontakt. 

Lebensaufgabe für die richtige Person. Glas 1204 ist ein seltenes Auto. Es wurden 5 Stück davon nach Norwegen gebracht. Und hier sind 2 von ihnen













søndag 8. april 2018

Dette må du smake om du skal til Praha!

Trdelník! Varme smultringaktige kaker stekt på en trestav over ild og innsmurt med varm sjokolade på innsiden. Totalt hemningsløst godt! 

Like viktig som hva man spiser er kanskje hvor man spiser. Her fant vi skikkelig middelalderstemning og tilsvarende kost. Hjortekjøtt, lokalt øl og poteter er middelaldersk nok for meg.  
Stemningsfull hule



Klosteret oppe ved slottet lager eget øl. St. Norbert. Jeg likte best Dark Ale, mens Arnt foretrakk det lyse. Begge deler var utrolig godt. 
Feirer jeg middelalderen tar jeg den helt ut! 

lørdag 7. april 2018

St. Vitus-katedralen i Praha

St. Vitus-katedralen ligger inne på området til Praha slott og er den største og viktigste kirken i landet. Her har den katolske erkebiskopen sitt hovedsete, her står kistene til flere bøhmiske konger og her er også de tsjekkiske kronjuvelene oppbevart. 

Den mektige treskipete kirken er 124 meter lang, 33 meter høy og 60 meter bred i tverrskipet. Hovedtårnet rager 104 meter opp og gir et overveldende utsyn over Praha.

Kirken er et praktfult eksempel på gotisk arkitektur. Konstruksjonen av denne katedralen ble påbegynt i 1344, men det har vært kirke på stedet siden 900-tallet. 






Hovedtårnet rager 100 meter over bakken



torsdag 5. april 2018

Bjørnehiet

Bli med inn i Bjørnehiet! 

Denne hytta fotograferte jeg for noen venner i går. Den ligger i Kvitfjell og leies ut hele året. Med 20 sengeplasser og like mange sitteplasser ved to lange spisebord, er den kjempefin for storfamilier. Jeg fikk rett og slett lyst til å dra på hyttetur etter å ha vært her. Peis på både kjøkkenet og stua, unik møblering på alle soverom og stort godt kjøkken. Og sjekk de høye fine dørene! Boblebad og sauna var det også der. Til og med et piano. Her kan man kose seg. Både liten og stor.










mandag 12. februar 2018

Fron Lasskjørerlag på tur

På tur opp Bergstulvegen i Venabygd
Litt bakgrunn for denne tradisjonen: 

Vintervegen over Venabygdsfjellet var ei viktig ferdselsåre mellom Gudbrandsdalen og Østerdalem frå byrjinga av 1800-tallet og framover. Gruvedrifta var i stor vekst og varer utanfrå var heilt naudsynt.  Rørosbanen kom i 1880 og da avtok lasskjøyringa og nå er tradisjone teke opp att med Fron Lasskjøyrarlag.

Denne kommentaren kjem frå ein gammal formannskapsprotokoll i Ringebu, og vart publisert på laget si facebookside av Ove Løkken: 

Ferdatrafikken og kvilestedet Holtesetra eller "Helvede kaldet". her var det kvileplass og møteplass for lasskjørere fra Fron, Ringebu og Øyer. Frå herredsstyremøtet i Ringebu 28. mars 1854 skriv sokneprest W.A. Fegt: "Thomas Holteseteren eller Helvede bør tilstaaes et bidrag til oppførelse av waaningshus og stall til bekvemmelighed for den mengde som aarlig reiser over Sollifjellet med korn og mel til Folldalen og Røros, ca 800-1000 lass hver vinter" Stallen skulle ha plass til 12-15 hester. Thomas skulle merke vegentil Bølhøgda med steinvardar eller stakar. Som betaling skulle det utliknast frå Sør-Fron, Ringebu og Øyer kommunar 1 skilling pr. skylddalar. Hervanka det nok ein dram og kortspel. Ein seinare prest i Ringebu, N.C. Hald likte ikkje navnet Helvede og fekk det forandra til Holtesetra. 






For mer av turen så besøk gjerne facebooksiden deres.
Rørosmartnan sine nettsider

søndag 4. februar 2018

Iskjørkja på Fåvang

Har du lyst til å oppleve isformasjonene i Tromsaelva? Det har du!

Isformasjonene er helt nydelige
Da må du ta turen til Fåvang og finne den hemmelige stien! Det finnes skilt her og der, så helt umulig er det ikke. 
Fra E6: kjør inn i Fåvang sentrum og kjør oppover Fåvangvegen. Det er den vegen som går opp ved Bunnpris og forbi Huset Granmo og barneskolen. Du skal til venstre oppi der et stykke - det står skilt til Iskjørkja. Da ender du på en gårdsplass, og stien går ned på enden av parkeringen. Parker pent - det er en privat gårdsplass. Ta gjerne med en gave til huseieren som lar oss få lov til å parkere der :D Det går også en sti i fra sentrum, men den er litt tung å gå om vinteren. På sommerstid er det merket tursti der. 
Det er fin sti bort til Iskjørkja og det tar ca 20 minutter å gå. 
Det er viktig med godt fottøy - på turen  vår innover var det tørt og fint å gå. Men når det begynner å smelte, ise og bli glatt så kan nok deler av stien bli mer utfordrende. 
Infoltavlen har tekst på norsk, engelst og tysk. 

Kan du se den?
Iskjørkja ble første gang omtalt i en turist guide fra 1905 "Reisehaandbog for Gudbrandsdalen og Lillehammer" I den boken sto det at fossekallen bygger rede her inne, så det er sikkert lurt å trå varsomt her om sommeren. Men det er jo i vinterhalvåret at dette er et spektakulært skue. 

Hvordan Iskjørkja blir varierer noe fra år til år, nedbørmengder på høsten, og temperatur utover vinteren bestemmer dette. Jeg har aldri vært her før i år og ble veldig imponert. 

Det er mye dyreliv innover her også. Så mange spor etter rådyr og elg. En ting å ha i bakhodet er at elgen gidder ikke springe særlig på denne tiden av året, med så mye snø. Så møter du på en så ikke forsøk å jage den. Gå heller rundt eller tilbake. Den kan lett bli grinete og den har bra punch i beina. 




Iskjørkja er ikke lik i fra år til år - sånn så det ut i år







Hvordan finner vi Iskjørkja? 

Et lite kart som viser hvordan du finner frem. 

mandag 30. oktober 2017

llitt om familier og fotografering

Snakker man med mennesker som begynner å dra på åra, og spør dem når livet er på sitt beste vil mange svare: Da barna var små. Det er en fase i livet vi opplever så mye i hverdagen og som, når man ser tilbake på det, kanskje var den perioden i livet som skapte flest gode minner.

Selv har jeg enda barnehagebildet av sønnen min hengende på veggen, og det er et bilde jeg er veldig glad i. Aner ikke hvem som tok det, men en fotograf hos min tidligere arbeidsgiver Caspersen Foto. Før jeg begynte å jobbe der. Der er lille Sander smilende i sin regnbuefargede genser, den første genseren han fikk som han valgte ut selv. For meg vil han alltid være litt sånn. Den lille glade gutten i regnbuefarger. 

Det jeg er litt lei meg for er at jeg ikke har er bilde av oss sammen - et fint bilde som kunne hengt på veggen. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg gått til fotograf og fått et sånt bilde. Det hadde vært verd noen kroner, men nå er det for sent. Jeg har ett av oss sammen som ble tatt på konfirmasjonen hans. Men der også burde jeg lagt litt mer jobb i det. Det er et snapshot, men tatt med mitt kamera. Småbarnsperioden er en fase som ikke kommer igjen, og å ha bilder fra den perioden blir bare mer verd jo eldre en selv og barna blir. 

Mine foreldre var flinke - de tok oss med til fotograf. Der sitter vi i fotostudio til Vesla Elstad  hele gjengen, i bunad og dress. Broder'n med blåveis (han skalla i badekarkanten rett før vi skulle dra) og vi jentene mer eller mindre skamklipte. Men det var sånn vi var. Minus bunaden. Den brukte vi bare 17 mai. Og hos fotografen. Og foreldrene våre er ikke med på bildet. Det kunne de godt ha vært. 

Selv liker jeg godt bildene fra dagliglivet, i vanlige klær og gjerne utendørs. I lek og aktivitet - et tidsvindu tilbake til den virkeligheten som var. Og jeg finner både stor glede og stor tilfredsstillelse i å gi familier det jeg selv mangler. Fordi jeg vet hvor viktig det kommer til å bli.
Familiens hender
Våre beste år